Faglig trygghet gjennom refleksjon på arbeidsplassen: En kvalitativ studie blant voksne som tar fagbrev gjennom praksiskandidatordningen

I artikkelen undersøker vi hvordan voksne i praksiskandidatordningen bruker refleksjon på arbeidsplassen, og hvilken betydning refleksjon har for deres læring. Praksiskandidatordningen gir arbeidstakere med lang og allsidig erfaring i et fag rett til å melde seg opp til fag- eller svenneprøve uten krav om formell opplæring. Studien bygger på individuelle intervjuer med 29 voksne fra tre fag som var oppmeldt til eller nylig hadde avlagt fagprøven. Analysen viser at refleksjon særlig brukes til å bearbeide krevende situasjoner informantene opplever i møte med pasienter, brukere eller kunder. Refleksjon skjer før, under og etter handling og er dermed tett integrert i arbeidshverdagen. Slik bidrar refleksjon til å forstå og justere egen arbeidsutøvelse, lære av erfaringer – også feil – og styrke faglig trygghet. Et av studiens bidrag er å vise at refleksjon ikke forutsetter formaliserte arenaer; mer uformelle faglige samtaler kan også fremme faglig utvikling og trygghet. Samtidig kan organisatoriske og sosiale forhold hemme refleksjon. Funnene peker på behov for inkluderende refleksjonspraksiser, støtte fra ledelsen og psykologisk trygghet for fremme faglig trygghet, redusere risiko og fremme kontinuerlig læring. ENGLISH ABSTRACT Professional Confidence through Reflection in the Workplace: A Qualitative Study of Adults in the Experience-Based Trade Certification Scheme In this article, we examine how adults in the experience-based trade certification scheme use reflection in the workplace, and how reflection contributes to their learning. The experiencebased trade certification scheme entitles workers with long and varied experience in a particular trade the right to register for a trade or journeyman’s examination without the need for formal training. The study draws on individual interviews with 29 adults from three trades who had registered for or recently taken the examination. The analysis shows that reflection is used in particular to process demanding situations the candidates face when interacting with patients, users or customers. Reflection takes place before, during and after action and is thus closely integrated into everyday work. In this way, it helps candidates to understand and adjust their own work performance, learn from experiences – including mistakes – and strengthen professional confidence. One of the study’s contributions is to show that reflection does not require formalised arenas; informal professional conversations can also promote professional development and confidence. However, organisational and social conditions can inhibit reflection. The findings highlight the need for inclusive reflection practices, leadership support and psychological safety to strengthen professional confidence, reduce risk and promote continuous learning.