Styrking av helseberedskap og krisehåndtering – «mismatch» mellom samarbeidet i EU og EØS?

I EU er helsepolitikk, helseberedskap og krisehåndtering primært et nasjonalt anliggende. Over tid har likevel medlemslandene styrket samarbeidet på disse områdene. Denne utviklingen har i særlig grad blitt påvirket av EUs behov for å håndtere grenseoverskridende helsetrusler, som kugalskapskrisen, SARS, fugle- og svineinfluensaen, askeskyen fra Island, flere større utbrudd av E. coli, covid-19-pandemien og krigen i Ukraina. De to siste krisene har ført til en akselerering av denne utviklingen gjennom etableringen av et nytt rammeverk for helseberedskap og felles kriserespons på EU-nivå, der sikkerhetshensyn inngår som et sentralt premiss, og gjennom styrkingen av EUs totalberedskap, der helse inngår som en viktig pilar. Noe av dette samarbeidet inngår i Norges samarbeid med EU gjennom EØS-avtalen – andre deler gjør det ikke. Dette skaper utfordringer for Norges beredskap. Basert på antakelser fra teori om goodness of fit analyserer vi hvilke implikasjoner denne utviklingen har for Norge. Artikkelen er basert på en litteraturgjennomgang, dokumentanalyser og intervjuer med sentrale aktører i EU og Norge. Abstract in EnglishStrengthening Health Preparedness and Crisis Management – ‘Mismatch’ Between Cooperation in the EU and the EEA?In the EU, health policy, health preparedness, and crisis management are primarily a national concern. Over time, however, member states have strengthened cooperation in these areas. This development has been particularly influenced by the EU’s need to manage cross-border health threats, such as the mad cow disease crisis, SARS, bird and swine flu, the ash cloud from Iceland, several major E. coli outbreaks, the COVID-19 pandemic, and the war in Ukraine. The last two crises have led to an acceleration of this development through the establishment of a new framework for health preparedness and common crisis response at the EU level, where security concerns are a central premise, and through the strengthening of the EU's total preparedness, where health is an important pillar. Some of this cooperation is included in Norway's cooperation with the EU through the EEA Agreement—other parts are not. This creates challenges for Norway’s preparedness. Based on assumptions from 'goodness of fit' theory, we analyse the implications this development has for Norway. The article is based on a literature review, document analyses, and interviews with key actors in the EU and Norway.